Det var gjennom arbeidet som sykepleier ved et distriktpsykiatrisk senter Andreassen fikk ideen til studien:
-På hjemmebesøk fikk jeg ofte ta del i pasientens, av og til også familiens hverdagsliv. Dette var utslagsgivende for at jeg fikk lyst til å skrive å fortelle andre om noe som berørte meg dypt, forteller hun.
Målet med oppgaven er å bidra til kunnskapsutvikling. Målgruppen var unge mennesker mellom 20-40 år som hadde fått diagnosen schizofreni.
Få subjektive erfaringer
-Det som kan bidra til å klargjøre fenomenet schizofreni, både årsaksmessig, og kunnskap om best mulig hjelp, bør hilses velkommen. Alt som kan kaste lys over sykdommen er nødvendig, slår hun fast.
Hun nevner Arnhild Lauvengs bøker, samt Randi Magnussen bok, som noen av de svært få stemmene som beskriver subjektive erfaringer om lidelsen. Subjektive opplevelser og erfaringer, satt inn i en forskningsmessig sammenheng er det foreløpig begrenset tilfang på.
-For meg var det et mål å sette ord på det som ellers kan forbli «taus kunnskap». Slik kunnskap oppleves som både relevant og nyttig, sier hun.
-Sykdommen i seg selv oppleves ulikt, alle har ikke de samme symptomene. Noen får alvorlige funksjonshemninger, mens noen også blir helt frisk. For meg var utgangspunktet hvordan lidelsen rammer, hva innebærer det å leve med en alvorlig psykisk lidelse, og hvordan påvirker det relasjoner og samhandling med andre mennesker.
Angsten er verst
De informantene Andreassen intervjuet var også ulike, men visse problemer var tydelige:
– Angst og redsel var følelser som alle informantene beskrev og sa noe om, flere opplevde redselen som det aller verste.
-Mange mennesker kan føle et snev av angst, angst er en grunnfølelse knyttet til det å være et menneske. Et menneske som lider av psykose kan oppleve en angst så altomfattende at det det kan kjennes som om en står på kanten av et stup og er i ferd med å falle ned i et avgrunnsløst dyp, forklarer hun.
Informantene fortalte også om mye ensomhet og strev med å opprettholde vennekontakter. Andre opplevde å se syner og høre stemmer. Andreassen oppsummerer det slik:
-Konsekvensene ved å leve med alvorlige psykiske lidelser kan omfattes av skam, mislykkethet og stigmatisering.
Å fastholde håpet
Å mestre lidelsen handler om å ha et håp, og fastholde dette, skriver hun i studien.
-Det trengs mer forskning hva gjelder det som bidrar til mestring. Selv tenker jeg at helsepersonell kan bidra til dette gjennom å ha et nært samspill med pasienten, at man går veien sammen. Det er viktig å tro på den som har helseutfordringen, samt å spørre den det gjelder, hva ser han eller hun som mulig?
Et mål skal ikke avfeies som urealistisk. Hvis målet for eksempel er høgskoleutdanning om et eller to år må vi spørre: Hva skal til for å få til dette?
-Vi deler de samme vilkår når det gjelder å gjøre erfaringer på livsveien. Noen ganger må vi snu eller gjøre om planene. Når det gjelder mennesker med psykiske lidelser er ofte tid, tillitt og god støtte for å nå målene avgjørende.
For mye bruk av antipsykotisk medisin
– Du skriver om nødvendige medisiner, men også hemmende medisiner. Tenker du at antipsykotisk medisin tar en for stor plass i behandlingen av mennesker med en psykoselidelse som schizofreni?
– Mine informanter forteller at medisin kan hjelpe når det gjelder å få orden på tankene, man får bedre konsentrasjon og blir mer systematisk. Men – de beskriver også noen plagsomme bivirkninger. Tankene kan oppleves som statiske eller mekaniske, ofte med lite rom for nyanser, slik som glede og tristhet.
Andreassen mener det i for stor grad vektlegges behandling med antipsykotisk medisin.
-Det er kanskje for lettvint å bare øke medisindosen i takt med symptomene. Et viktig funn i min mastergrad er savnet etter mer menneskelig kontakt.
-Som sykepleier er min holdning at medisin hjelper og kan være nyttig ved store skremmende plager. Men likevel, det er kanskje ikke alltid nødvendig å benytte antipsykotisk medisin som førstevalg. For noen mennesker som strever med å få sove som en del av sin lidelse, kan kanskje sovemedisin for en periode være det som best kan hjelpe.
Lytt til pasienten om medisinbruk
Skal medisin brukes, bør lavest effektive dose være det optimale, samtidig som medisinbruken evalueres ofte. Dette bør skje sammen med pasienten og gjerne også ved å lytte til de pårørende. Hun mener helsevesenet har et langt stykke igjen å gå på dette området.
-Som helsepersonell bør vi være i et menneske-til menneske-forhold med den vi skal hjelpe, hvor respekt og likeverdighet er avgjørende, avslutter Ann Johanne Andreassen.
Andreassens masteroppgave kan du få låne ved å henvende deg til bibliotek@erfaringskompetanse.no
Innlegget Vi trenger mer kunnskap om schizofreni dukket først opp på Erfaringskompetanse.no.